Som definert i vedtektene er Offentlig PaaS en interesseorganisasjon for plattformutviklere som jobber i offentlig sektor med mål om å dele erfaringer og kunnskap om plattformteknologi.

Offentlig PaaS ble startet som et initiativ mellom Nav og Skatteetaten etter at Audun Fauchald Strand og Are Vattekar møttes på KubeCon Europe i 2017 i Berlin og hørte andre norske stemmer. Det viste seg at både Nav og Skatteetaten hadde samme tanken om å bygge en applikasjonsplattform for sine utviklere med mål om å få opp fart og kvaliteten på applikasjonene.

Offentlig PaaS nettverket har i skivende stund 1889 brukere på Slack, en aktiv nettside, organisasjon på GitHub, og en egen kanal på YouTube.

2. Høydepunkter fra året

Antall brukere på Slack har økt med nesten 800 dette året til 1889 på tvers av 85 ulike organisasjoner! Vi har nå lagt inn alle medlemsorganisasjonene sine domener som gyldig adresse for automatisk registreing av bruker i workspacet. Ved utgangen av året var antall aktive brukere i Slack 673 og totalt ble det sendt 68,970 meldinger på Slack i løpet av året.

Dette året har nettverket arrangert tre fagdager, en hos SSB i mai, en hos Nav i juni, og en digital i desember.

• Fagdagen hos SSB handlet om Dataplattformer og ble arrangert av Tine Kleivan og Pål de Vibe fra Samferdselsdata, Erik Tuv og Andre Gulbrandsen fra UKE, samt John Kasper Svergja fra SSB. Det var 93 deltakere fra 35 ulike organisasjon tilstede.

• Fagdagen hos Nav handlet om Observability og ble arrangert av Robert Myhren fra Skatteetaten og Hans Kristian Flaatten fra Nav med eksternt bidrag fra Grafana Labs. Det var 150 deltakere fra 37 ulike organisasjoner fordelt mellom fysisk og digital deltakelse. Fagdagen hadde en gjennomsnittlig vurdering på 4.5 på en skala fra 1 til 5 basert på 35 tilbakemeldinger.

• Årets siste fagdag var digitalt på Zoom ble arrangert av Hans Kristian Flaatten fra Nav med eksternt bidrag fra EnterpriseDB om CloudNativePG. Det var 175 deltakere fra 53 ulike organisasjoner. Fagdagen hadde en gjennomsnittlig vurdering på 4.7 basert på 22 tilbakemeldinger.

Alle fagdagene dette året har blitt tatt opp og opptakene er publisert på YouTube og på offentlig-paas.no til stor glede for de som ikke kunne delta og for de som ønsker å se foredragene igjen.

I tillegg til de offisielle fagdagene ble det arrangert flere ad hoc tematiske erfaringsutvekslinger om blant annet OpenTelemetry, GitHub Copilot og Talos, temaer som engasjerte deltakerne på grunn av deres aktualitet og relevans for moderne plattformutvikling.

Disse tematiske erfaringsutvekslingene har gjerne mindre enn 10 deltakere og fungerer som en uformell arena for å dele praktiske erfaringer, diskutere løsninger på spesifikke teknologiske utfordringer og utforske nye ideer innen plattformutvikling.

3. Prosjekter og aktiviteter

Nytt av året var at vi fikk helt nye og moderne nettsider basert på Tailwind CSS og Next.js. Hans Kristian Flaatten har vært primus motor for å få de nye nettsidene lansert men har fått hjelp fra flere med pull requests for å implementere manglende funksjonalitet.

De nye nettsidene har artikler, oversikt over fagdager, oversikt over medlemsorganisasjoner, og dark mode! Vi har fremdeles en liste over funksjonalitet vi ønsker å få på plass i issue trackeren for nettsidene.

Vi har også publisert den første undersøkelsen om Plattformmodenhet i Norsk offentlig sektor. Resultatene fra denne undersøkelsen ble også presentert på KubeCon EU i Paris av Hans Kristian Flaatten. Undersøkelsen var basert på svar fra 35 organisasjoner og dekket temaer innen teknologibruk, plattformtjenester, og modenhet innen plattform.

Undersøkelsen viser at offentlig sektor i Norge investerer tungt i plattformteknologi, og at flertallet av organisasjonene har adoptert Kubernetes og skybaserte teknologier. Vi har nå satt i gang innsamling av data for en oppfølgende undersøkelse basert på en CNCF-undersøkelse for å kunne sammenlikne offentlig sektor i Norge med resten av verden. Resultater fra denne undersøkelsen vil bli publisert i begynnelsen av 2025.

Ved utgangen av året ble Offentlig PaaS registrert som en frivillig organisasjon. Hans Kristian Flaatten (Nav) ble valgt til styreleder, og Audun Fauchald Stand (Nav) og Are Vattekar (Skatteetaten) ble valgt til styremedlemmer. Første ordinære årsmøte blir avhold innen april 2025.

4. Kommunikasjon og deltakelse

Styrken til nettveket ligger i felleskapet på Slack. Her kan alle medlemmene enkelt ta kontakt med andre organisasjoner og stille spørsmål og ta del i ulike diskusjoner.

Vi har fått varsel om at Slack kommer til å slette eldre meldinger enn ett år og derfor har vi registrert Offentlig PaaS som en frivillig organisasjon i Brønnøysundregisteret for å kunne søke om Slack for non-profit og beholde eldre meldinger. Hvis dette ikke fører frem får styret vurdere om det er andre plattformer som kan være mer egnet men vi ønsker først og fremst å forsette med Slack da dette er svært innarbeidet.

5. Finansiering og støtte

Offentlig PaaS mottar ingen finansiell støtte og stiftelsesmøtet vedtok at medlemsavgift i organisasjonen skulle settes til kr 0. Med unntak av utgifter til domene, epost og nettside (som dekkes av Hans Kristian Flaatten) har ikke nettverket andre utgifter.

6. Planer for neste år

Nettverket vokser organisk og det er viktig å sørge for at det blir arrangert fagdager på en regelmessig basis. Styret vurderer det som hensiktsmessig å få inn flere personer som er interessert i å være med å arrangere fagdager slik at vi ikke blir for avhengig av enkeltpersoner. Vi ser at en fagdag hvert tertial er en overkommelig mengde, vi ønsker å fortsette med en hybrid kombinasjon hvor fysiske fagdager også blir streamet.

For å gjøre det enklere for flere å arrangere fagdager vil styret utarbeide en veileder for å arrangere fagdager. Vi ser at opptak av fagdager har vært en stor suksess og ønsker å fortsette med dette. Vi ser at det kan være hensiktsmessig å utarbeide generelle vilkår for deltakelse på fagdager som omfavner publisering av bilder og opptak fra fagdagene.

Vi ser også at etter hvert som nettverket er blitt så stort og plattform i stor grad er blitt en moden teknologi er det hensiktsmessig å ha mer spissede og tematiske fagdager for at nettverket skal fortsette å oppleves som relevant og dagsaktuelt. Det kan også være aktuelt å se på muligheten å danne mer spissede interesegrupper (SIG) innen Offentlig PaaS (f.eks. observability, ci/cd osv.) som kan ha sine egen møter. Styret vil utrede denne muligheten.

Styret har også sett på muligheten til å arrangere en felles konferanse om teknologi i offentlig sektor sammen med Offentlig Frontend og Security Champions Norge og kommer til å følge opp dette i 2025.

7. Takk og anerkjennelse

Styret vil benytte anledningen til å rette en stor takk til alle som har vært med å arrangere eller holde foredrag på Offentlig PaaS sine fagdager. Uten deres bidrag hadde ikke nettverket vært det samme.

Vi oppfordrer alle til å ta del i diskusjonen på Slack, og involvere seg i å bygge Offentlig PaaS nettverket til den beste møteplassen for alle som jobber med eller er interessert i plattformer i offentlig sektor.

8. Kontaktinformasjon og lenker

Den enkleste måten å komme i kontakt er å ta kontakt med noen av styrets medlemmer på Slack. Det er også mulig å kontakte Offentlig PaaS på epost kontakt@offentlig-paas.no eller på https://github.com/offentlig-paas.

Programmet viste en økende modenhet innen utvikling av dataplattformer i det offentlige Norge. Det var stor variasjon i utfordringer og løsninger, men også mange som benyttet seg av lignende tilnærminger til løsninger. Foredragene inkluderte erfaringer fra Kystverket og Skatteetaten om erfaringer med bygging av dataplattformer. Andre foredrag hadde fokus på hvordan organisering rundt både bygging og utvikling av plattformene bør skje (Politiet, Posten). Mulighetene i felles nasjonale komponenter som Felles datakatalog og Skyporten (Samferdselsdata/Digdir) ble også diskutert. UKEs løsning basert på Microsoft Fabric, en ny plattformportefølje fra Microsoft, var også et tema. SSB presenterte en Open Source Datalab-stack (Onyxia.sh) utviklet av det franske statistikkbyrået INSEE, som forenkler utvikling og bruk av hyllevare Open Source for dataplattformbrukere. Andre foredrag hadde fokus på viktigheten av datakontrakter, og konkrete verktøy som dbt (Entur, Telenor).

Takk til foredragsholdere, og spesielt til UKE (Erik Tuv), Datasamarbeidet i samferdsel (Pål de Vibe og Tine Kleivane) og SSB (Trygve Falch og Øyvind Bruer-Skarsbø) for initiativet og gjennomføringen av dagen!

Agenda:

• Veien mot en datadrevet kommune / Erik Tuv & Andre Gulbrandsen, UKE
• Dataplattformer for fart og flyt i politiet / Audun Vindenes Egge & Erlend Wiig, Politiet
• Datadeling med nasjonale felleskomponenter fra DigDir / Tine Kleivane, Samferdselsdata
• Et hav av data - Kystverket / Stefan Ekehaug, Kystverket
• En Open Source datastack basert på Onyxia / Øyvind Bruer-Skarsbø, SSB
• Skatteetatens Data- og Analyseplattform - 1 år inn i produksjon / Tron Magnus Svagård og Johanna Anker Kulmus
• Data as Code - hvorfor snakker alle om dbt og hva er det? / Anders Elton, Telenor
• Datakontrakter / Anders Dahlen, Entur
• MLOps hos Posten / Ella Johnsen, Simen Larsen, Posten Bring AS

Platformutvikling er en relativt ny disiplin i Norsk offentlig sektor. De første applikasjonsplattformene ble etablert tilbake i 2016, og siden den gang har antallet plattformer vokst raskt. I 2024 er det mer enn 50 kjente plattformer i offentlig sektor, og antallet forventes å øke enda mer i årene som kommer.

CNCF har utviklet en modell for plattformmodenhet som kan brukes til å vurdere modenheten til en plattform. Modellen består av fem nivåer: Nivå 1 (Provisorisk), Nivå 2 (Operasjonell), Nivå 3 (Skalerbar) og Nivå 4 (Optimalisering) og dekker aspekter ved plattformmodenhet, som hvordan organisasjoner investerer i plattformer, hvordan teamene adopterer og samhandler med plattformene, hvordan plattformene driftes og kontinuerlig forbedres.

Metodologi

Undersøkelsen bestod av 31 spørsmål i tre forskjellige kategorier: generell platformutvikling, Kubernetes og skytjenester. Undersøkelsen ble distribuert på Offentlig PaaS sin Slack og LinkedIn i løpet av siste kvartal i 2023. Vi mottok totalt 51 individuelle svar fra 35 unike organisasjoner når vi filtrerte ut duplikater.

Vi erkjenner at undersøkelsen ikke er representativ for hele offentlig sektor i Norge, og at det er en sterk utvalgsbias mot organisasjoner som allerede har adoptert prinsipper for plattformteknologi. Vi mener likevel at resultatene kan gi en indikasjon på tilstanden for plattformmodenhet i Norsk offentlig sektor.

Bare statlige etater er inkludert i den endelige analysen, dette representerer en tredjedel av det statlige Norge når det gjelder antall ansatte (35%), budsjett (35%) og antall etater (28%) representert i undersøkelsen.

Funn

Ikke overraskende er motivasjonen for å bygge plattformer å øke hastigheten og kvaliteten i programvareleveranser. Dette er i tråd med funnene fra State of DevOps-rapporten, der høyt presterende organisasjoner er i stand til å levere programvare raskere og med høyere kvalitet enn lavt presterende organisasjoner.

Flertallet av respondentene har mellom 11 og 50 utviklingsteam som benytter plattformen, men det er også et stort antall mindre organisasjoner som har mindre enn 5 team. De mest brukte programmeringsspråkene for applikasjoner som kjører på disse plattformene er Java/Kotlin og JavaScript/TypeScript.

Plattformrevolusjonen startet da Nav Skatt adopterte Kubernetes i 2016. Etter å ha opprettet Offentlig PaaS-fellesskapet kan man se en eksplosiv vekst i Kubernetes-adopteringen i offentlig sektor. Flertallet av respondentene har kjørt Kubernetes i produksjon i mer enn 3 år.

Ikke overraskende er de mest populære CNCF-prosjektene Kubernetes, Prometheus og Helm, men andre prosjekter innen nettverk og sikkerhet blir også i stor grad benyttet. Det vil være interessant å se adopteringen av OpenTelemetry og Backstage i årene som kommer.

Dette bringer oss til den mest interessante delen av undersøkelsen, modenhetsresultatene. La oss bryte dem ned etter aspekt.

Investering dekker hvordan plattformteamene er organisert, det spenner fra frivillig, dedikert team, produktteam, til etablert økosystem der brukerne av plattformen også bidrar tilbake til plattformen. De fleste organisasjonene er på nivå 2, med et dedikert team, men overgangen til en produktmentalitet er en utfordring for mange organisasjoner.

Adopsjon dekker hvordan teamene blir ombord på plattformen, det spenner fra kaos og helt til selv-ombordstigning fordi de ser en klar fordel. Her ser vi det mest modne aspektet av undersøkelsen, med de fleste organisasjonene på nivå 3 eller 4. Utviklere ser tydeligvis fordelen med å bruke plattformen.

Grensesnitt dekker hvordan plattformen samhandler med resten av organisasjonen, det spenner fra manuelle prosesser til fullstendig automatiserte og integrerte tjenester i organisasjonen. Her finner vi litt flere team som fortsatt er på nivå 1, men flertallet er på nivå 2 eller 3. Bare noen få organisasjoner har nådd nivå 4, noe som krever mye utviklingsinnsats for tilpassede integrasjoner.

Drift dekker hvordan livssyklusen til plattformfunksjoner håndteres av plattformteamet, det spenner fra på forespørsel til fullstendig administrerte tjenester. Her ser vi en litt større forskjell mellom nivå 2 og 4. Dette var sannsynligvis det vanskeligste aspektet å forstå for respondentene på grunn av kompleksiteten i spørsmålet.

Målinger dekker hvordan prosessen med å måle suksessen til plattformen, det spenner fra ad-hoc til en kultur for kontinuerlig forbedring. Her ser vi den laveste modenheten på tvers av bordet, med ingen organisasjoner som er høyere enn nivå 2 og en 50/50 fordeling mellom nivå 1 og 2. Jeg antar at dette er området vi må fokusere på i årene som kommer.

Konklusjon

Undersøkelsen viser at offentlig sektor i Norge investerer tungt i plattformteknologi, og at flertallet av organisasjonene har adoptert Kubernetes og skybaserte teknologier.

Hovedmotivasjonen for å bygge plattformer er å øke hastigheten og kvaliteten på programvareleveranser, dette resonerer bra med funn fra andre undersøkelser. Plattformene er mest modne når det gjelder hvordan de blir adoptert og brukt av teamene, og dette tyder på at utviklingsteam i stor grad ser verdien av en plattform.

Det gjenstår fortsatt mer arbeid som må gjøres når det gjelder hvordan plattformteamene finansieres og hvordan suksessen til plattformene måles kontinuerlig.

Undersøkelsen gir ikke innsikt i spesifikke utfordringer som organisasjonene står overfor, eller hva brukerne av plattformene faktisk synes om dem. Dette er noe vi må undersøke nærmere i årene som kommer.

Vi ønsker å høre fra alle som er involvert i byggingen av plattformer, ikke bare produktledere. Enten teamet ditt bruker produktledelse eller andre metoder, er dine svar viktige for vår forskning og svarene vil bli publisert på offentlig-paas.no og presentert på fagdag og konferanser.

Undersøkelsen er del opp etter modenhetsmodellen til CNCF i følgende deler:

• Drift og brukeropplevelse - spørsmål om hvordan dere drifter plattformen og hvordan brukerne benytter seg av den.
• Planlegging og prioritering - spørsmål om hvordan dere planlegger og prioriterer arbeidet med plattformen.
• Oppdagelse og design - spørsmål om hvordan dere jobber med design av nye tjenester til plattformen.
• Tilbakemelding - spørsmål om hvordan dere samler inn tilbakemeldinger fra brukerne av plattformen.
• Plattformens suksess - spørsmål om hvordan dere definere og måler suksess med plattformen.
• Investering - spørsmål om hvordan dere får finnansiering til plattformarbeidet.

Hvis du ønsker å bidra til denne studien, kan du fylle ut spørreundersøkelsen her!

Platform Engineering is a relatively new discipline in the Norwegian public sector. The first application platforms were established back in 2016, and since then, the number of platforms has grown rapidly. In 2024, there are more than 50 known platforms in the public sector, and the number is expected to grow even more in the coming years.

CNCF has developed a platform maturity model that can be used to assess the maturity of a platform. The model consists of five levels: Level 1 (Provisional), Level 2 (Operational), Level 3 (Scalable), and Level 4 (Optimizing) and covers aspects of platform maturity, such as how organizations are investing in platforms, how teams are adopting and interfacing with the platforms, how the platforms are operated and continously improved.

Methodology

The survey consisted of 31 questions in three different categories: general platform engineering, kubernetes and cloud. The survey was distributed on Offentlig PaaS Slack and LinkedIn during the last quater of 2023. We recieved a total of 51 individual responses accross 35 unique organizations when filtering out duplicates.

We do accnowledge that the survey is not representative for the entire public sector of Norway and that there is a strong sampling bias towards organizations that has already adopted platform engineering principles. We do believe that the results can give an indication of the state of platform maturity in the Norwegian public sector.

Only state agencies have been included in the final analysis, this represents one third of the state agencies in Norway in number of employees (35%), budget (35%) and number of agencies (28%).

Findings

Not suprisingly the motivation for building platforms is to increase the speed and quality of software delivery. This is in line with the findings from the State of DevOps report, where high performing organizations are able to deliver software faster and with higher quality than low performing organizations.

The majority of the respondents have between 11 and 50 software teams that are using the platform, but there is also a great number of smaller organizations that have less than 5 teams using the platform. The most common programming languages for applications running on these platforms are Java/Kotlin and JavaScript/TypeScript.

The platform engineering revolution started when the Labor and Welfare Administration (Nav) and Tax Administration (Skatt) adopted Kubernetes back in 2016, after creatng the Offentlig PaaS community you can see an explosive growth in Kubernetes adoption in the public sector. The majority of the respondents have been running Kubernetes in production for more than 3 years.

Unsurprisingly, the most popular CNCF projects are Kubernetes, Prometheus, and Helm, but other projects within networking and security are being used to a large degree as welwithin networking and security are being used to a large degree as welll. It will be interesting to see the adoption of OpenTelemetry and Backstage in the coming years.

Which brings us to the most interesting part of the survey, the maturity results. Lets break them down by aspect.

Investment covers how platform temas are organized, it ranges from volentary, dedicated team, product team, through enabled ecosystem where the users of the platform are also contributing back to the platform. Most organizations are at level 2, with a dedicated team, but graduating to a product mindset is a challenge for many organizations.

Adoption covers how teams are onboarded to the platform, it ranges from chaos and all the way to self-onboarding because they see a clear benefit. Here we see the most mature aspect of the survey, with most organizations at level 3 or 4. Clarely developers see the benefit of using the platform.

Interfaces covers how the platform is interfacing with the rest of the organization, it ranges from manual processes to fully automated and integrated with other services in the organization. This is where we find slightly more teams still on level 1 but the majority are at level 2 or 3. Only a few organizations have reached level 4 which requires a lot development effort of custom integrations.

Operations covers how the life-cycle of platform capabilities are being handled by the platform team, it ranges from by-request to fully managed services. Here we see a slightly larger gap between level 2 and 4. This was probably the the most difficult aspect to understand for the respondents due to the complexity of the question.

Measurements covers how the process of measuring the success of the platform, it ranges from ad-hock to a culture of continous improvement. This is where we see the lowest maturity accross the board, with no organizations higher than level 2 and a 50/50 split between level 1 and 2. I guess this is where we need to focus our efforts in the coming years.

Conclusion

The survey shows that the public sector in Norway is investing heavily in platform engineering, and that the majority of the organizations have adopted Kubernetes and cloud native technologies.

The main motivation for building platforms is to increase the speed and quality of software delivery. The platforms are most mature when it comes to how they are adopted and used by the teams, but there is still a lot of work to be done when it comes to how the platform teams are funded and how the success of the platforms are measured on a continous basis.

The survey does not shed much light on particular challenges that the organizations are facing, nor what the users of the platforms actually think about them. This is something that we will have to investigate further in the coming years.