KI-kodeagenter: Erfaringsdeling på tvers av offentlig sektor

Mandag 12. mai møttes drøyt 40 personer fra over 20 virksomheter hos SPK på Skøyen for å snakke om KI-kodeagenter. Vi holdt det bevisst liten og intim. Ingen foredrag, ingen passivt publikum, bare en runde rundt bordet der folk fortalte fra sin egen hverdag.

Formatet var enkelt: hver virksomhet fortalte hva som funker og hva de sliter med. Så dot voting på temaer, presentasjon av foreløpige funn fra KI-undersøkelsen vår, og åpen diskusjon til slutt.

Det gikk ikke lang tid før mønsteret ble tydelig. Uansett størrelse, sektor og modenhet står de fleste i overraskende like utfordringer.

Alle leter etter riktig verktøy

GitHub Copilot er startpunktet for de fleste, men flere tester nå Claude Code ved siden av, særlig på store kodebaser der agentbasert arbeid gir mer. JetBrains AI, ChatGPT, Context7 og OpenCode dukket også opp i samtalen. Mange har godkjent flere verktøy parallelt, eller er på vei dit, og godkjenningsprosessene klarer rett og slett ikke å henge med på tempoet i markedet.

En ting overrasket: KI-verktøy er ikke lenger bare for utviklere. Designere har begynt å bruke Claude, og stadig flere virksomheter åpner for tilgang for ikke-tekniske roller. Ansatte uten utviklerbakgrunn skriver nå kode, noe som endrer dynamikken i teamene.

Fra «anarki» til obligatorisk quiz

Spredningen i hvordan virksomheter styrer tilgangen er stor. Noen krever kurs, quiz og signert egenerklæring før folk får lisens. Andre har knapt retningslinjer i det hele tatt, det noen rundt bordet tørt kalte «anarki».

De fleste har landet et sted mellom. Ambassadør-programmer der én person per team er ressurspersonen. Arbeidsgrupper på opptil 20 personer som drar arbeidet videre. Felles git-repoer der man deler skills og prompts via pull requests. Det ser ut til å funke fordi det gir retning samtidig som folk får eksperimentere, og fordi det demper «skygge-KI» der folk tar i bruk verktøy på egenhånd.

Sikkerhet, MCP og lokale modeller

ROS-analyser går gjerne parallelt med utrulling, og virksomhetene har landet på ulike klassifiseringsnivåer. MCP-servere er det interesse for, men sikkerhetsspørsmålene rundt dem er det ingen som har tydelige svaret på ennå. Prompt injection og hallusinasjoner ble diskutert mye, og flere har strenge regler for tredjepartskomponenter generert av KI.

Lokale modeller og datasuverenitet engasjerte. Noen har allerede satt opp egen infrastruktur for å kjøre modeller lokalt. Budskapet fra flere: ikke gi opp lokale alternativer. Skyprisene kommer til å fortsette å stige.

Det alle snakker om: pris, effekt og kodekvalitet

Tre temaer gikk igjen i nesten alle rundene.

Kostnad: lisensene blir dyrere, og nye prismodeller dukker opp raskere enn budsjettene klarer å følge med. Hvordan forsvarer man investeringen?

Måling: alle vil dokumentere gevinster, men ingen har knekt koden. Produktivitet er vanskelig å måle, og tallene man har er sjelden overbevisende nok for ledelsen.

Kodekvalitet: KI-generert kode kan se riktig ut og likevel ha subtile feil. Kodegjennomgang er i ferd med å bli flaskehalsen. Folk produserer mer kode, men review-kapasiteten henger ikke med. Og hvem eier egentlig KI-generert kode? Spørsmålet ble reist, men ingen tydelig konsensus.

Det som faktisk fungerer

Bildet er ikke bare problemer. Utviklere melder om reelle produktivitetsgevinster. Noen har redusert behovet for innleide konsulenter. Den fellesskapsdrevne tilnærmingen, med ambassadører, åpne kanaler og deling via git, er det folk peker på som mest verdifullt.

Og når virksomheten tilbyr gode, godkjente verktøy, slutter folk å bruke uautoriserte (skygge IT). Da får man kontroll uten å måtte bremse noen.

Undersøkelsen bekrefter bildet

Vi presenterte også foreløpige funn fra KI-undersøkelsen vi kjører i Offentlig PaaS. Funnene matchet samtalen rundt bordet: like verktøy, samme bekymringer rundt styring og kostnad, samme positive opplevelse av produktivitet.

Videre

Offentlig sektor er godt i gang med KI-kodeagenter, men mye er fortsatt uavklart. Det denne samlingen viste, var verdien av å snakke ærlig sammen. Når 20 virksomheter setter seg ned og forteller hva som funker og hva som ikke gjør det, kommer alle videre.

Takk til SPK for vertskapet, og til alle som delte så åpent.