Vi undersøker hvordan norske offentlige virksomheter bruker og styrer KI-kodeverktøy, hvor utbredt uoffisiell bruk er, og hva som bekymrer utviklere og ledere.
Våren 2026 svarte 115 utviklere, arkitekter og ledere fra 57 offentlige virksomheter på hvilke KI-kodeverktøy de faktisk bruker, hvilke verktøy som er offisielt godkjent, og hvordan bruken styres. Undersøkelsen skiller mellom enkel autofullføring og agenter som selv endrer filer og kjører kommandoer, og måler hvor enige kolleger i samme virksomhet er om egne rammer. Vi planlegger en andre runde som også spør om kodeagenter, plattformstøtte og hvor mye agentene får gjøre på egen hånd.
KI-kodeverktøy og kodeagenter i norsk offentlig sektor, runde 2
Åpen for svar.
115 deltakere fra 57 offentlige virksomheter svarte. Fordi deltakerne er rekruttert gjennom fagnettverket Offentlig PaaS, viser tallene sannsynligvis en høyere bruk enn snittet i offentlig sektor.
92 %, eller 106 av 115, bruker KI-kodeverktøy selv. 76 % av brukerne bruker kodeagenter i terminal eller editor, og ingen bruker kun enkel autofullføring.
GitHub Copilot er oftest godkjent med 82 % (94 av 115). Claude Code brukes av 48 deltakere (42 % av alle, 45 % av verktøybrukerne), mens 40 (35 %) oppgir at det er godkjent. 62 % bruker minst ett verktøy som ikke er godkjent, og 30 % gjør det når nettbaserte språkmodeller og åpen kildekode holdes utenfor.
83 % har retningslinjer for KI-verktøy, men bare 8 % har et fast opplæringsprogram, 11 % måler effekt, og 62 % har ingen egne krav til kodegjennomgang av KI-kode.
Tap av egen fagkompetanse på 71 % og dårligere kodekvalitet på 57 % topper listen over bekymringer, klart foran hallusinasjoner på 40 %, sikkerhet på 34 % og personvern på 27 %.
Kolleger i samme virksomhet svarer langt mer likt enn ved tilfeldig variasjon om retningslinjer og leverandøravklaring, p = 0,001, men svarer sprikende om virksomheten måler effekt.
Tall fra 115 deltakere i 57 offentlige virksomheter.
Bred skyggebruk vil si at utvikleren bruker minst ett KI-verktøy som ikke er offisielt godkjent i virksomheten (60 av 96 verktøybrukere som kjenner godkjenningsstatus).
Filtrer etter hvor sikre deltakerne er på virksomhetens praksis
Omfatter deltakere som svarte at de er sikre (49 %), ganske sikre (41 %) eller at de gir et anslag (10 %).
115
Innsendte svar
49 % utviklere, 38 % teknisk ledelse, 13 % ledere
106
Bruker KI-kodeverktøy
81 bruker kodeagenter, ingen bruker bare autofullføring
57
Offentlige virksomheter
Flertallsvalg per virksomhet på organisasjonsspørsmål
27
Flere svar fra samme sted
2 til 7 svar per virksomhet viser intern enighet
Anonym spørreundersøkelse gjennomført i april og mai 2026 med 27 spørsmål. På spørsmål om virksomhetens praksis oppga deltakerne også hvor sikre de var på svaret sitt: sikker, ganske sikker eller anslag. Vi analyserer egen bruk og bekymringer på individnivå med 115 svar, og virksomhetspraksis både på individnivå og aggregert på tvers av 57 virksomheter. Sammenhengen mellom styring og bruk måles med Spearmans rangkorrelasjon, rho = 0,439, p < 0,001. I de 27 virksomhetene med flere deltakere sammenligner vi enigheten mellom kolleger med 10 000 tilfeldige trekninger.
Hans Kristian Flaatten (Nav), Anders Olsen Sandvik (SPK)
Survey of 115 practitioners and managers across 57 Norwegian public sector organizations in Q2 2026. Personal use of AI coding tools reached 92%, and 76% of users run coding agents rather than autocomplete alone. GitHub Copilot leads official approval at 82%, while Claude Code has 42% personal use against 35% official approval. While 83% report having guidelines, only 8% have a structured training program and 11% track own impact metrics. Skill loss is the top concern at 71%, well ahead of security at 34% and privacy at 27%.
Wave 1 (2026)
57 virksomheter
Første runde samlet inn i april og mai 2026: 115 svar fra 57 virksomheter.
Wave 2 (2027)
Andre runde er åpen for svar. Den følger opp spørsmålene fra første runde og spør i tillegg om kodeagenter, plattformstøtte og hvor mye agentene får gjøre på egen hånd.
115 anonymiserte svar med kodebok, tabeller og analyseskript
Behandlingsansvarlig: Hans Kristian Flaatten (styreleder, Offentlig PaaS) (kontakt@offentlig-paas.no)
Arbeidet følger forskningsetiske retningslinjer for Offentlig PaaS, som bygger på NESHs retningslinjer, GDPR og forskningsetikkloven.
Behandlingsansvarlig: foreningen Offentlig PAAS, ved styreleder (kontakt@offentlig-paas.no)
Arbeidet følger forskningsetiske retningslinjer for Offentlig PaaS, som bygger på NESHs retningslinjer, GDPR og forskningsetikkloven.
Tar ca. 10 minutter å svare
Se alle svarfordelinger →Åpen for svar.